1) Skadelige mineral oljer.
Mineralolje er utvunnet fra råolje/petroleum. Oljene renses nøye før bruk og er uten lukt og farge. De koster lite å fremstille og harskner heller ikke. Blir brukt i svært mange konvensjonelle kosmetiske produkter og merkevarer på grunn av sine mykgjørende egenskaper og på grunn av sin lave pris.
Mineraloljer blokkerer mellom 40 og 60% av hudens porer og legger seg som et lag eller en hinne over huden. I høye konsentrasjoner kan de tette talgkanalene og gi kviser, spesielt hos de med fet/uren hud. Kan virke vanedannende ved at huden blir tørr og flasser hvis en stopper å påføre kremen. I motsetning av hva du tror kan langvarig bruk av mineraloljer føre til tidlig aldring.
- Sjekk kremen din for mineraloljer. Mineraloljer er ikke verd huden din.
Sandra Kleinaus forskingsrapport fra 1993
Viser at parafinolje lagres i kroppen og kan gi leddgikt. Når hun strøk mineralolje på huden på rotter, viste det seg at huden tok opp mineraloljen.
Aspects of Adjuvants in Experimental Arthritis and Autoimmunity. By Sandra Kleinau 1993. ISBN 91-554-3177-1
Andre navn på mineraloljer:
|
|
|
2) Eksempler på hormonforstyrrende stoffer fra EUs liste og miljøbelastende syntetiske oppløsningsmidler, bløtgjører, emulgatorer, bindemidler, vaskeaktive stoffer etc.,
som er billige og bl.a. brukes til å bløtgjøre og binde ingrediensene sammen i konvensjonelle produkter: F.eks.:
- phtalater (anvendes bl.a. i neglelakk og hårspray; er hormonforstyrrende, resulterer i fødselsdefekter og skader forplantningssystemet)
- formaldehyd
- sodium flouride
- polyacrylamid og andre acrylater (akrylamider)
- isopropylalkohol
- cocoamide MEA
- cocamidopropyl betaine
- BHA (butyl hydroxyanisole)
- BHT (butyl hydroxytoluen)
- triclosan
- noen PEG`er (polyethylen glycoler)
- noen polysorbater
- DEA (diethanolamine) og TEA (triethanolamine) - agerer med nitrit og danner kreftfremkallende stoffer. Er forbudt i Tyskland. Taes opp lett gjennom huden og akkumuleres i de indre organer.
- sodium lauryl sulfat
- toluen
- tetrasodium EDTA
- disodium EDTA
- resorcinol
- sodium laureth sulfat (SLS el. SLES) (=natrium laureth sulfat).
Finnes i 90% av alle shampooer, ansiktsvask osv. SLS/SLES mistenkes bl.a. for at kunne resultere i bl.a. hårtap og nyreskader samt for å kunne akkumulere seg i hjerne, lever, hjerte og nyrer, og for å kunne hemme utviklingen av øynene hos barn.
- m.fl.
3) Problematiske syntetiske konserveringsstoffer, som enten er på EUs liste over stoffer, som mistenkes for å være hormonforstyrrende, eller ikke er tillat i økologiske kosmetiksertifiseringer, da de blir ansett for å være sunnhetsskadelige.
Disse stoffene er billige og enkle å bruke og gir hudpleieprodukter en lang holdbarhet, ca. 5-7 års hylletid. Parabener som også er kjent som hydroxyl (benzol)-syrer, er en gruppe av meget alminnelige konserveringsstoffer, som først ble anvendt i 1924. De taes opp gjennom huden, virker som kunstig østrogen, og er funnet i brystkreftceller.
Det er ikke mulig å oppnå en økologisk kosmetiksertifisering, hvis en av nedenstående eksempler på konserveringsstoffer er ingrediens i produktet:
- sodium hydroxymethylglycinate (formaldehydfraspalter)
- phenoxyethanol (bruges ofte nu i stedet for de mere kendte parabener)
- butylparaben
- isobutylparaben
- propylparaben
- isopropylparaben
- methylparaben
- ethylparaben
- andre parabener
- m.fl.
4) Syntetiske sunnhetsskadelige farvestoffer
(som f.eks. azo-farvestoffer: "FD&C no. ...")
5) Sunnhetsskadelige syntetiske parfymestoffer
Det har vært brukt over 5000 forskjellige kunstige dufter i kosmetikkprodukter og disse er blitt forbundet med: fødselsdefekter, astma og luftveisproblemer, forgiftning av sentralnervesystemet, humørsvingninger, depresjoner, irritabilitet, hodepine m.m.
6) Sunnhetsskadelige og/eller hormonforstyrrende stoffer på EUs liste som aluminium eller syntetiske solfiltre som f.eks.:
- ethylhexyl methoxycinnamate
- octyl methoxycinnamate (OMC)
- m.fl.
Kilder: Boken ”The Safe Shoppers Bible” av Epstein og Steinman, www.wen.org.uk, www.nomorebreastcancer.org.uk, organic consumer’s association (USA), forbrugerraadet.dk, Öko-test i Tyskland samt de forskjellige økologiske kosmetiksertifiseringsorganene som f.eks. Soil Association, Ecocert, Cosmos, BDIH, m.fl.